Arkiv

Mediehistorisk Tidsskrift nr.1 2020 (33)

19. juni, 2020

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2020 (nr. 33) inneholder en artikkel om den norske TV-aksjonens historie og de debattene og konfliktene som utspilte seg da TV-aksjonen ble til, og én artikkel problematiserer forholdet mellom digitale kopier og «originale» medieenheter og diskuterer den betydningen disse spørsmålene får for mediehistoriens filologi.  I tillegg presenterer tidsskriftet ny forskning om jødestereotypier i mellomkrigstidens arbeiderpresse, og om forholdet til partiet Høyre i utvalgte aviser i den tidlige konsernpressens tid. Et essay utforsker videre hvordan fotografier av Bjørnstjerne Bjørnson kan leses, og nummeret byr også på bokessay om (den korte) overvåkingskapitalismens historie, et medieminne, og en reportasje fra Norsk radio- og fjernsynsmuseum.

 

I dette nummeret

  • Den norske TV-aksjonen i historisk perspektiv
    Siri Hempel Lindøe
  • Mediehistorie 2.0 og behovet for en ny filologi
    Henrik Bastiansen
  • Arbeiderredaktøren og «pengejødene»
    Morten Haave
  • «– Vi stemmer Høyre i Sandefjord»
    Roar Madsen og Per Overrein

Mediehistorisk Tidsskrift nr.2 2019 (32)

22. desember, 2019

Politikk og journalistikk i et nytt årtusen

Det er gått 20 år av det nye årtusenet. Så langt har det begynt dramatisk, med kriger, kriser, polarisering og økt ulikhet. Teknologien har samtidig snudd opp ned på mediehverdagen. Kan vi allerede identifisere noen trekk ved måten den offentlige mening dannes, eller den måten politiske spørsmål behandles, i norske nyhetsmedier på 2000-tallet?

I dette nummeret tar vi for oss medievrier i digitaliseringens tidsalder, den offentlige mening som politikkens omverden, Natos nye kriger, kulturelite og myter, politikk og objektivitet, arbeidet med historien til Dagbladet etter det digitale skiftet, samt kildekritikk og nye digitale historie-redskaper. Vi avrunder som alltid med bokanmeldelser, og avslutter med dette den årgangen som markerer Mediehistorisk Tidsskrifts 15-årsjubileum.

NB! Vi anbefaler å laste ned og lese tidsskriftet i  Acrobat Reader da enkelte nettlesere har vist seg å ikke støtte visse ligaturer på en korrekt måte.

I dette nummeret

  • Det medievridde samfunn 2.0
    Gudmund Hernes
  • Politikkens omverden 2000-2020
    Terje Rasmussen
  • Natos nye kriger 1999–2018
    Rune Ottosen
  • Medievrier, myter og kultureliten
    Anne Krogstad

Mediehistorisk Tidsskrift nr.1 2019 (31)

23. juni, 2019

Norske, svenske og finske avisers nyhetsdekning av tre skandinaviske spionsaker – Stig Bergling, Bertil Ströberg og Arne Treholt – var svært lik. Selv om de tre landene hadde valgt helt ulik posisjon i den kalde krigen, ble ikke det gjenspeilet i dekningen, som like gjerne fokuserte på historier om «playboys», ekstravagant livsstil eller pengeproblemer. Bare en håndfull av informasjonen pekte i retning av at det faktisk eksisterte omfattende kontakter av ulikt slag mellom øst og vest.

I 2012 satte sjefredaktørene i de fire avishusene i Media Norge/Schibsted i gang prosjektet «Redaksjonell posisjonering 15» (RP15) for å styrke kjernejournalistikken og samtidig minske utgiftene og øke inntjeningen. RP15 gikk raskt fra å være et internt «tenketank»-prosjekt til å bli en av de heftigste offentlige debattene om journalistikken mellom samfunnsoppdrag og marked, om redaktørenes rolle i en konsernstruktur og om eierskap på børs.

Fremmet pressestøtten oppløsning av partipressen, eller ikke? Da Orkla Media startet sine oppkjøp av høyreaviser i 1985/86 var det fortsatt tette og mangesidige strukturelle bånd mellom seks tradisjonelle høyreaviser i Østfold, Akershus og Vestfold og Høyres organisa­sjoner. Var det konsernpressen som drev avpartifiseringen videre mot full avvikling?

I dette nummeret

  • Samfunnsoppdrag og marked i Schibsted
    Turid Borgen
  • Bond eller Smiley i nordisk spionjournalistikk?
    Paul Bjerke
  • Om partipressens korporative system
    Per Overrein/Roar Madsen
  • World Wide Web i mediehistorien
    Henrik Bastiansen

Mediehistorisk Tidsskrift nr.2 (30) 2018

18. desember, 2018

Hva skjer med kulturarven når den digitaliseres? Hvilke aktører er med i denne prosessen? Kan digital humaniora bli noe mer enn kvantitativ humaniora? Hvordan bevarer man et lydopptak fra 1800-tallet som ikke lenger lot seg avspille? Er det mulig å bevare sentrale deler av fysiske gjenstander som et fotoalbum når det digitaliseres? Dette er blant spørsmålene som stilles i dette nummeret, som blant annet inneholder artikler basert på bidrag til Norsk Mediehistorisk Forenings og Nasjonalbibliotekets seminar i mars 2018: «Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det?»

I dette nummeret

  • Den nasjonale hukommelsen
    Eivind Røssaak
  • Fonografen gjenoppstår digitalt
    Frode Weium
  • Fotoalbumet avbildes
    Nina Bratland

Mediehistorisk Tidsskrift nr.1 (29) 2018

22. juni, 2018

Hva hadde Ludvig Holberg å si om temaet «ytringskultur», altså de sidene ved den offentlige samtalen som dreier seg om hvordan vi ytrer oss – et tema vi stadig også bekymrer oss om i dag? Hvordan var den norske mediedekningen av de dagene i november 1989 da Berlinmuren, selve symbolet på det delte Europa under den kalde krigen, falt?

Hvorfor dominerte svenske kilder en hovedsakelig negativ fremstilling av den homoseksuelle mannen i norsk presse tidlig i 1950-årene – etter at homoseksualitet var avkriminalisert i Sverige, men lenge før det ble avkriminalisert i Norge?

Og hvorfor er historie viktigere enn noensinne for å forstå det som skjer i vår tids medier? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift, som også har bokanmeldelser og et essay om «idrettshelten» i et mediehistorisk perspektiv.

I dette nummeret

  • Ludvig Holbergs retorikk
    Trygve Svensson
  • Berlinmurens fall
    Henrik G. Bastiansen
  • Dekningen av homofile på 1950-tallet
    Anders Gjesvik

Mediehistorisk Tidsskrift nr.27 2017

6. juli, 2017

Journalistikk, propaganda og PR

Det 20. århundre er kalt propagandaens århundre. Nye metoder ble tatt i bruk av både stater og politiske bevegelser, i krigstid og i fredstid, for å fremme avsenderens synspunkter og skape forskjellige typer reaksjoner hos publikum. I dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift kan vi lese tre artikler om forskjellige former for propaganda, PR og informasjon i den norske offentligheten – etter unionsoppløsningen, under den spanske borgerkrigen, og i gjennombyggingsperioden etter 2. verdenskrig. Her kommer det blant annet fram at det nye norske Utenriksdepartementet etablerte et hemmelig pressekontor i 1909, og sendte en agent til Berlin under dekke av å være journalist. Arbeiderpartiets senere generalsekretær Haakon Lie laget på sin side propagandafilm om den spanske borgerkrigen, en form for politisk informasjonsvirksomhet som var noe mediespesifikt helt nytt i 1930-årene. Og i 1950-årene smeltet amerikansk PR-ideologi sammen med norsk sosialdemokrati, og førte til Norges første statlige PR-kampanje der Staten «snakket» direkte til innbyggerne.

Nummeret har også en fyldig artikkel om bokseropprøret i Kina i 1900, om fagbladet Journalisten som ble 100 år i år, og om en av Sunnmørspostens første kvinnelige journalister Amanda Cecilie Olsen («ACO»). I tillegg byr vi på en metodeartikkel om mediehistorie, og fra og med dette nummeret har også Mediehistorisk Forenings leder en fast spalte.

I dette nummeret

  • Redaktørens leder
    Birgitte Kjos Fonn
  • Mediehistorisk Forenings faste spalte
    Henrik G. Bastiansen
  • UDs hemmelige pressekontor
    Øystein Pedersen Dahlen
  • Haakon Lie og Spania-filmene
    Rolf Werenskjold
  • Statens vennlige veileder
    Magne Lindholm
  • Dekninga av boksaropprøret i 1900 i norske aviser
    Ole Bjørn Rongen
  • Finne, granske, skrive
    Henrik G. Bastiansen
  • Fra budbringer til kritisk medievokter
    Kathrine Geard og Leif Gjerstad
  • Amanda Cecilie Olsen – såg stoff i alt
    Aud Farstad

Mediehistorisk Tidsskrift nr.2 (28) 2017

5. juli, 2017

I dette nummeret tar vi for oss forskjellige aspekter ved den måten den russiske revolusjon i 1917 berørte, eller ble dekket av, norsk presse, eller hvordan den på andre måter var et tema i norsk offentlighet.

I februar i år holdt Norsk mediehistorisk forening et seminar med tittelen «100 år siden den russiske revolusjon. Hvilken betydning hadde den for norsk presse?», og flere papers fra dette seminaret er blitt til artikler i dette nummeret, som har professor Roy Krøvel ved Høgskolen i Oslo og Akershus som gjesteredaktør.

I dette nummeret

  • Fra revolusjonsbegeistring til brobygging
    Åsmund Egge
  • Revolusjonsfrykt og klassekamp
    Rune Ottosen
  • Revolusjon og folkelesning
    Birgitte Kjos Fonn
  • Garborg, Uppdal og revolusjonen
    Roy Krøvel
  • Sigurd Simensen, avismann og agitator
    Kristian Steinnes
  • Karl Johanssen, liberaler blant kommunister
    Gudleiv Forr
  • Quislings opplevelser i Petrograd
    Hans Fredrik Dahl

Norsk Mediehistorisk tidsskrift nr. 25 2016

16. september, 2016

De norske partipressen med nye øyne. Denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift (tidligere Pressehistorisk Tidsskrift) handler om partipressens avvikling – og avviklingens årsaker og faser.

  • Per Overrein og Roar Madsen skriver om avviklingen av den norske partipressen – og avviklingens årsaker og fase.
  • Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl gir tilsvar til den kritikken som rettes mot dem i nevnte artikkel fra Overrein og Madsen.
  • Gudleiv Forr tar opp prosessen rundt Dagbladets løsrivelse fra Venstre.
  • Rune Ottosen skriver om Legale og illegale avisers dekning av unntakstilstanden i Trøndelag i oktober 1942, og hvordan nyhetsbildet fortonet seg i et Norge under okkupasjon.
  • Kathrine Geard skriver om den skjulte kampen for det frie ord i en tid der Norge var okkupert.
  • Til slutt har vi minnetaler for både Arve Solstad, en av nestorene i norsk presse, og Erika Jahr, dette tidsskriftets redaktør som begge gikk bort denne sommeren.

I dette nummeret

  • Partipressens avvikling
    Overrein og Madsen
  • Tilsvar til Overrein og Madsen
    Henrik G. Bastiansen
  • Tilsvar til Overrein og Madsen
    Hans Fredrik Dahl
  • Dagbladets farvel til Venstre
    Gudleiv Forr
  • Legale og illegale aviser, Trøndelag oktober 1942
    Rune Ottosen
  • Den skjulte kampen for det frie ord
    Kathrine Geard
  • Minneord til Arve Solstad og Erika Jahr

Mediehistorisk Tidsskrift nr.26 2016

15. september, 2016
  • Lydfilmavisen Verden Rundt ble vist i Paladsteateret på Karl Johan i Oslo helt fra 1930 til nazistene etablerte Filmrevyen i 1941, og ble et populært tilbud til publikum. I motsetning til hva man tidligere har trodd var Verden Rundt et redigert medium, der redaksjonen også tok initiativ til at nye innslag ble produsert. Verden Rundt viste nyhetsfilmer fra både Norge og utlandet, og det innebærer at tidspunktet for etableringen av den første norske lydfilmen i et eget dedikert lokale kan flyttes ti år tilbake, fra 1941 til 1930.

Artikkelen inneholder også en studie av hva slags filmer som ble vist for publikum i de harde 30-årene, da pilotene var tidens store kjendiser, det var borgerkrig i Spania og fascistene festet grepet om Europa. Artikkelen bygger på et stort materiale. Grunnlagsmaterialet for figurene 1-3 i artikkelen finnes her.

  • Nummeret inneholder også artikler om Vilhelm Auberts virksomhet som journalist og om Lofoten-Vesterålen-Senja-debatten under valgkampen 2013 satt inn i en historisk ramme. Ellers byr nummeret på bokanmeldelser og presseminne.

I dette nummeret

  • Lydfilmavisen Verden Rundt
    Rolf Werenskjold
  • Journalisten Vilhelm Aubert
    Birgitte Kjos Fonn
  • Klimajournalistikken i 2013 i en historisk ramme
    Rune Ottosen
  • ANMELDELSER OG PRESSEMINNE
  • Noe innen media?
    Halvor Hegtun og Sven Egil Omdal
  • Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen
    Elisabeth Vislie
  • Sigbjørn Obstfelder i stortingslosjen
    Presseminne

Pressehistorisk Tidsskrift nr.23 2015

17. juni, 2015

Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om pressens rolle etter 1814.

Ruth Hemstad, Stian Eisenträger og Nils E. Øy analyserer propagandakrigen om Norge slik den utspilte seg på den nordiske og internasjonale arenaen. Odd Arvid Storsveen skriver om pressen som politisk aktør i årene etter 1814, mens Marthe Hammerstad og Mona Ringvej ser på kampen om dagsordenen i to aviser.

Rune Ottosen trekker fram den ukjente redaktøren Matthias Conrad Petersons bruk av pressen i kampen for utvidet ytringsfrihet. Håkon Harket forklarer hvorfor Grunnloven førte til utestengelsen av jødene, og Nils E. Øy diskuterer hvorvidt §100 er restituert etter 200 år.

Hans Fredrik Dahl problematiserer pressens samfunnsoppdrag etter 1814, og Olav Kobbeltveit har sett på hvordan norske aviser markerte hundreårsjubileet for Grunnloven i 1914. Presseminnet er ved Gøril Strømholm, en av pionerene i tidsskriftet Sirene. Det er vel 40 år siden det kom ut første gang.

I dette nummeret

  • Propagandakrigen om Norge i europeisk presse
    Ruth Hemstad
  • Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814
    Stian Eisenträger
  • Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis
    Nils E. Øy
  • Aviser som politiske aktører på 1800-tallet
    Odd Arvid Storsveen
  • Politisk debatt mellom dannede elite og bøndene
    Marthe Hommerstad
  • Å gi allmuen en stemme i offentligheten
    Mona Ringvej
  • Matthias Conrad Peterson og ytringsfrihet
    Rune Ottosen
  • 1814 og jødenes utestengelse fra Norge
    Håkon Harket
  • Er slangene i § 100 borte etter 200 år?
    Nils E. Øy
  • Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814
    Hans Fredrik Dah
  • Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunn
    Olav Kobbeltveit
  • Presseminnne: 40 år siden feministbladet Sirene
    Gøril Strømholm
« Older Entries

Back to top